Om deg

X åpner øynene. I et lite øyeblikk er hun ikke sikker på hvor hun er, hvor hun har vært, hva hjernen hennes har gjort de siste åtte timene. Hun skvetter til idet telefonen gir henne beskjed om at hun har fått en ny melding. Den spiller lyden av {{sound}}. En favoritt over lang tid. Hun leser beskjeden. Den er fra moren hennes, på familiens gruppechat. “Har du lyst til å bli med meg til hytten, Y?” “Kanskje, men jeg må spare kreditt ❤️, X”. skriver X. Moren vet at Y ikke lenger er navnet hennes. Y var en annen person, med en annen kropp, og han er borte nå. Prøver moren å få fram et poeng? “Bare gi meg beskjed, X.” Kanskje tiden da det var ubegrenset med trådløs stråling har gjort henne glemsom likevel. X tar seg selv i å fantasere om at moren hennes en dag {{prove_sorry}}? Enda en øvelse i å være skuffet. X tenker på {{upset}}, og kjenner at det knyter seg i magen. Øynene er lukket, hun sukker og knuten løser seg opp. “Det er for tidlig for alt dette,” tenker hun og surfer på telefonen i noen minutter. Temperaturen er på vei opp til syv grader celsius i dag. Et blikk ut av vinduet, mot de høye fjelltoppene på andre siden av fjorden, bekrefter at gårsdagens snølag er borte. Det er lavvann. I Nature 2.0 har de høye fjelltoppene snø året rundt. Vanskelig å tro. X ser for seg faren sin som peker på den tidligere tregrensen i Nature og sier: “Jeg lastet opp disse bildene i 2029, da jeg var 18 år gammel, fordi jeg hadde et ønske om at du skulle få se snø.” X ser på noen bilder av {{animal}}ene. Den nyeste videoen til Mountain Fresh Water tar over skjermen. Uansett, tenker X, hvis jeg skal bruke kreditten min på å tilbringe tid i Nature 2.0, så vil jeg heller dra til {{Favourite location}} enn mammas virtuelle minne av den gamle ‘familiehytta’. Hvis jeg blir hos Mountain Fresh Water i ti måneder til, så gir de meg rabatt på et ubegrenset Nature-abonnement, men er det verdt det? Hun svinger benene ut av sengen og skjærer en grimase. Den venstre foten hennes er klissete. Hvorfor er den venstre foten klissete? Hun ser ned med avsky. Foten hennes sitter fast i en tallerken med alge-{{liked_food}} fra gårsdagens middag. G må ha satt den der for å gjøre opp for det som skjedde i går, selv om hun egentlig ikke kan ta seg råd til å spise mindre enn hun gjør. “Æsj!” roper X og hopper mot badet. “Æsj”. Hopp. “Æsj”. Hopp. “Æsj”. Åpner døren. “Æææææsj”. Hybelkaniner. Hun jamrer i ubehag. Ekkelt, fot {{liked_food}}. X tetter vasken og tar fram den personlige feltflasken med logoen til Mountain Fresh Water på, som hun har malt over med {{animal}}. Lik tatoveringen på armen hennes. Hun har ikke råd til vann, men hun kan heller ikke kaste mat for 3 millibitcoin, så hun vasker {{liked_food}}, tørker tallerkenen med håndkleet og legger maten tilbake på tallerkenen. Hun skulle ønske de kunne reparere den grå maskinen som resirkulerer vannet, men delene koster en formue. X går forbi P og Q idet de forlater soverommet sitt. Som vanlig holder de hender. Rart. G sitter på det lille kjøkkenbordet og drikker en kopp med Caff. “Jeg har laget en kopp til deg, X.” X tar koppen og stirrer ut av vinduet. Fint vær i dag. Det er {{liked_weather}}. Perfekt dag å gå tur på. Kanskje ta på seg VR-brillene og dra til {{Favourite location}}, hvis det er tid.